LAVENDEL (Lavendula augustifollia/ Officinalis/vera). Lavendel er en flerårig liten buske som blir ca. 50 cm høy. Den har blåfiolette, lilla, rosa eller hvite blomster og små smale sølvgrå blader. Lilla er den mest hardføre og populære. Planten trives best på et solfylt sted i et lett fuktig jordsmonn. Navnet Lavendel kommer av det latinske «lavare» å vaske. Tradisjonelt her i Norden har man brukt lavendel for å gi god lukt i klesskapet, men også ved bekjemping av alle slags udyr. Lavendel var en populær «strøurt» også fordi den holdt insekter unna. En annen anvendelse av lavendel fra gammel tid, var at kvinnene sydde tørkede blomster inn i hattene sine for å forebygge svimmelhet og kvalme.

En frisk såpe med oppkvikkende duft. Deilig å starte dagen med som ansiktsvask, i dusjen eller badekaret. Virker antiseptisk på huden. 

GRØNNMYNTE (Mentha spicata). Slekten mynte inneholder mange arter med sterk aromatisk duft og flere dyrkes som lege og krydderplater. Myntene kan brukes som teplanter eller til matlaging. Peppermynte (Mentha piperita) er den mest aromatiske, men også grønnmynte inneholder rikelig med eteriske mynteoljer av forskjellig kvalitet. De er også lette å dyrke i Norge, og har flere steder spredt seg og dukket opp som viltvoksende planter. De viltvoksende mynteartene vassmynte (Menta aquatica) og åkermynte (Mentha arvensis) hører til Norges opprinnelige flora. De er dessverre mye mindre aromatiske enn de høyt kultiverte mynteartene. Åkermynten vokser helt opp til Troms.

KRØKEBÆR (Empetrum nigrum) eller krekling er en liten, eviggrønn plante i krekling slekta, lyngfamilien. Fruktene er blåsorte «bær» (botanisk sett er de steinfrukter med mange «steiner» per frukt). Fruktene («bærene») er spiselige, men fordi de er steinfrukter er frøene omgitt av noe harde skall, og krøkebær har vært mindre utnytta enn blåbær og tyttebær. KJÆRT BARN HAR MANGE NAVN. I Nord-Norge har vi alltid kalt krekling for krøkebær, men den er også kjent som Grisebær, krekebær, kryselbær, tystebær, trøstebær, krøyk, krøking, kråkebær, vasstyting, migbær, migardall, pissbær, pissraval eller pessravvalj. I Nord-Finland har krøkebærriset blitt brukt mot influensa, som støtte for nyrene og mot tuberkulose. Riset inneholder garvestoffer, så te laget på krøkebærris brukes ved diaré. Også urfolk i Nord-Amerika brukte krøkebær som legemiddel. Rå saft av bærene i verkende øyne hjelper mot snøblindhet.

En såpe det er en nytelse å vaske seg med. Honningen gir såpen deilig, luftig skum mens kanelen gir den en svak duft av høytid og helg. 

HONNING: Honningen i våre såper kommer fra nord. Honning inneholder blant annet vitaminer, mineraler, fruktsukker, sporstoffer og aminosyrer. Nord-norsk honning inneholder også proteiner. I hudpleie har honning mykgjørende, nærende, lindrende egenskaper. Den er også fuktighetsgivende. Det har vist seg at sår gror fortere og med mindre arrdannelse ved bruk av honning. Honning har vært brukt siden oldtiden for sine foryngende og pleiende egenskaper. De gamle egypterne brukte honning til sårbehandling. Ordet honning stammer fra «honang» som er germansk for «den gyldne». 

Denne burde finnes i et hvert kjøkken. Fjerner effektivt lukt fra hendene når du har håndtert fisk og løk. 

KAFFE: For litt over 500 år siden dukket det opp diverse kaffehus i Midtøsten. Det tidligste man kjenner til var et i Mekka i år 1470, rundt tiden da  islam begynte å bli vanlig. De troende kunne ikke nyte vin og annen type alkohol lenger. Ordet kaffe kommer antagelig fra «qawah» som er det arabiske ordet for vin. En 1500 år gammel kaffelegende fra Etiopia, kaffens hjemland: Den arabiske gjeteren Kaldi oppdaget til sin forundring at geitene hans oppførte seg merkelig etter at de hadde spist noen røde bær fra en busk. Selv de eldste geitene ville ikke legge seg til ro for natten, men hoppet og spratt rundt. Kaldi fortalte en munk om dette, og munken ville prøve disse magiske bærene. Han helte kokende vann over dem og drakk blandingen. Munken – som vanligvis hadde problemer med å holde seg våken under de lange kveldsbønnene – kunne nå holde det gående i timevis. Snart ble klosteret kalt «Det våkne kloster».

Jeg hadde lest at samene fra gammelt av brukte multeomslag på sår som ikke ville gro. Jeg hadde laget natursåper siden 2003. Multesåpa ble den første unike oppskriften min, og ble starten på den populære bærsåpeserien. Multesåpe fra Alveland har siden lanseringen vakt oppsikt landet over. Hvert såpestykke inneholder en raus porsjon multe fra fjell og myr i Andøy. Såpen har en deilig duft av bergamott. Multesteinene gir en fjærlett skrubbeffekt.

Multebær: (Rubus chamaemorus) tilhører faktisk rosefamilien. Blomstene er enkjønnete og sitter  på enten en hann- eller en hunnblomst. Andøymoltene begynner å blomstre i juni-juli, med store hvite blomster som oftest sitter alene på planten. Plukkingen foregår fra slutten av juli og begynnelsen av august. 

Min multesåpe er laget med olivenolje, kokosolje, mandelolje, multebær fra Andmyran, sheasmør, kakaosmør, eterisk olje av bergamott og sitron samt rosmarinekstrakt. Laget og skåret for hånd på Dverberg i Andøy. Såpen inneholder ingen kunstige konserveringsmidler.

En deilig såpe med frisk og oppkvikkende duft. Renser og pleier huden. 

PEPPERMYNTE: (Mentha piperita) Peppermynte er en krysning mellom tre forskjellige myntearter, og den er en flerårig urt. I følge gresk mytologi ble Pluto begeistret for en ung nymfe som het Mentha. Plutos kone, Persepone, ble rasende og drepte Mentha i et voldsomt sinne. Da forvandlet Pluto henne til en deilig krydderplante. Peppermynte har blitt brukt som legeurt i tusenvis av år, særlig som uttrekk ved fordøyelsesplager. Slekten mynte inneholder mange arter med sterk aromatisk duft og flere dyrkes som lege- og krydderplater. De er også lette å dyrke i Norge og kan finnes viltvoksende, men da med opprinnelse blant dyrkede planter.

BRENNESLE: (Urtica diocia) Brennesle plukket ved Prestelva på Dverberg i Andøy er utgangspunktet for brenneslesåpen fra Alveland. Brennesle er rik på vitaminer og mineraler som virker positivt i produkter for tørt hår og tørr hud. Fra gammelt av var planten brukt til hårkur for vakkert hår av kvinner i Nord-Norge. Også selve planten er bedre enn sitt rykte. Visste du brennesle er en av verdens sunneste planter for oss mennesker? Den har masse A- og C-vitaminer. Det finnes ingen norsk plante som er så rik på mineraler som neslen, og den inneholder mer jern enn spinat. Dessuten renser brenneslen kroppen for avfallstoffer. Skulle du føle deg plaget av trolldom, beskytter neslen deg. Den er også oppvekststed for larvene til flere forskjellige sommerfugler. I middelalderen trodde man at nesleplanten visste hvor alvene bodde. 

BLÅBÆR (Vaccinium myrtillus) er en dvergbusk som tilhører lyngfamilien. Blåbær blir 10-50 cm høy. Den har grønne kantete grener.

Bærene er tradisjonelt ettertraktet til safting og sylting, og spilte i tidligere tider en viktig rolle i matauken. Næringsverdien var lenge anslått som moderat, men nyere forskning har avdekket at bærene er meget rike på antioksidanter. De inneholder dessuten vitamin C og i tillegg garvestoffer, fruktsyrer, flavoner, karotin, jern og magnesium.

Såpen er laget av spesielle oljer som vasker hår og hodebunn skånsomt. Vasker ikke ut fettet i hårstråene. Gjør balsam overflødig. Alveland shamposåpe passer alle hårtyper. Har du tørr hud, kløe, eksem, psoreasis el. i hodebunnen kan denne shampoen være et godt alternativ. 

Ordet Shampo finner vi første gang brukt i det engelske språk i 1762. Det kommer opprinnelig fra hindu (châmpo) og betyr å massere eller gni. Shamposåpen fra Alveland egner seg utmerket til å massere hodebunnen med. Du påfører shamposåpen ved å la såpestykket rulle mellom hendene til du har shamposåpe i begge håndflatene. Masser hodebunnen forsiktig i 2-3 minutter og skyll ut såpen.

HAVRE (Avena sativa) er en plante i gressfamilien med spiselige frø som blir brukt til mat for mennesker og dyr. Havre er et av de kornslagene som ikke raffineres. Alle de nyttige bestanddelene er dermed intakte i havren når vi kjøper den. Havre inneholder mer fett, både flerumettet og enumettet enn andre kornslag. Havre er veldig rik på B-vitaminer, folsyre og inneholder også en del mineraler og E-vitamin. HAVREGRYNTIPS: Havregryn kan brukes til ansiktsmaske for de med tørr hud. Da sammen med honning. Her har du oppskriften. Prøv selv: Mos grynene med honning og litt olivenolje, så du får en glatt masse. Smør miksen forsiktig på ansiktet, og masser det inn i huden. Som prikken over i'en kan du legge noen agurkskiver på øynene. Agurk strammer opp huden og reduserer poser under øynene. Slapp av i et kvarter, skyll av med kaldt vann, og tørk deg med et fuktet håndkle.

Duft av jul: Kanel er bark fra treet Cinnamomum ceylanicum. Kanel tillhører de tidligst brukte kryddertypene og er omtalt i det gamle testamentet. Kryddernellik er et krydder som kommer fra nelliktreet, et opptil 12–15 meter høyt eviggrønt tre av myrtefamilien. Mandarin (Citrus reticulata) er navnet på et lite sitrustre. Ifølge myten skal myrraen ha fått sitt navn etter prinsessen Myrrha som var datter til kong Cinyras. Denne prinsessen ble så grepet av forbudt kjærlighet at hun flyktet til Arabia der hun sank ned i en dyp sorg. Venus forvandlet henne til det treet som bærer hennes navn og som ennå gråter tårer, den bitre men rennende og helsebringende myrraen. 

Noen av stoffene i den eteriske oljen av einer virker antiseptisk noe som kan forklare den omfattende bruken av einer som desinfiserende middel, blant annet i form av låg til vask av melkebøtter og andre oppbevaringskar for mat. Einelågen ble også brukt til hårvask, både fordi den ga god lukt i håret og fordi det skulle styrke det og hindre håravfall. Lågen ble også benyttet til vask mot eksem og utslett. Så sent som på slutten av 1800-tallet ble rommene på St. Jørgens hospital for spedalske i Bergen røkt ut med einer. Einebær er egentlig ikke et bær i det hele tatt, men små kongler. Einebærene bruker nærmere tre år på å bli helt modne. De er først helt grønne før de blir blå. Bærene bør sankes om våren.

TYTTEBÆR (Vaccinium vitis idaea) er en liten eviggrønn plante med læraktige blader og rød/rosa bær. Vaccinium vitis kan oversettes til «vin fra berget». Kanskje kan vi kalle tyttebæret «fjelldruen». 

Vi finner da også bruk av bæren flere tusen år tilbake i Norden. I Danmark er det gjort gravfunn med rester av tyttebærvin som kan dateres 3000 år tilbake. Tyttebær er en gammel legeplante. Frukten inneholder organiske syrer, vitamin C, vitamin A, B-vitaminer (B1, B2, B3) og kalium, kalsium, magnesium og fosfor. I tillegg til disse helsebringende stoffene, inneholder tyttebær også fytokjemikalier som antas å motvirke urinveisinfeksjoner. 

Min tyttebærsåpe er laget med olivenolje, kokosolje, mandelolje, sheasmør, kakaosmør, tyttebær fra Dverberg-marka, eterisk olje av May Chang og sitron, fargepigment og rosmarinekstrakt. Laget og skåret for hånd på Dverberg i Andøy. Såpen inneholder ingen kunstige konserveringsmidler.

Kvann: (Angelica archangelica) I Norge har vi to typer kvann, fjellkvann og strandkvann. Fjellkvann er den som har vært brukt i mat og medisin. I svært mange kilder kalles planten bare angelica. Dette engleklingende navn skal planten i følge en katolsk legende, ha fått da det i en drøm ble åpenbaret av en engel at den kunne lege pestsykdom. Man ser også at den kalles englerot og helligåndsrot.

Kvann har en lang historie i Norge. Allerede fra sagatiden har vi opplysninger om bruken. Handel med kvann omtales i Olav Trygvasons saga. Fra 1500-tallet spiller planten en betydelig rolle i folke- og skolemedisinen, og Norge eksporterte planten.

Kvannvann eller pulver skulle også være bra på gamle sår som ikke ville gro. I Frankrike har det vært laget en sårbalsam av kvann, fordi den har en antiseptisk og stimulerende virkning.

Min Kvannsåpe er laget av:
Olivenolje, kokosolje, mandelolje, sheasmør, kakaosmør, strandkvann plukket i Lovika av Anne Pedersen, groblad, eterisk olje av furunål og rosmarin, grønt fargepigment og rosmarinekstrakt.

Ta med et friskt pust av den nord-norske sommeren inn på badet med denne deilige såpen. KVANN (Angelica archangelica). I Norge har vi to typer kvann, fjellkvann og strandkvann. Fjellkvann er den som har vært brukt i mat og medisin. I svært mange kilder kalles planten bare angelica. Dette engleklingende navn skal planten i følge en katolsk legende, ha fått da det i en drøm ble åpenbaret av en engel at den kunne lege pestsykdom. Man ser også at den kalles englerot og helligåndsrot. Kvann har en lang historie i Norge. Allerede fra sagatiden har vi opplysninger om bruken. Handel med kvann omtales i Olav Trygvasons saga. Fra 1500-tallet spiller planten en betydelig rolle i folke- og skolemedisinen, og Norge eksporterte planten. Kvannvann eller pulver skulle også være bra på gamle sår som ikke ville gro.

Blæretang: (Fucus vesiculosus) er rik på jod. Tangprodukter var tidligere mye brukt til å behandle struma. Siden bordsalt i våre dager tilsettes jod, er struma nå en relativt sjelden sykdom.

Blæretang: Vokser øverst i fjæra langs hele norskekysten. Den er best å høste om våren, men tuppene kan også plukkes resten av året når de ser friske ut. Sankes i fjæresonen hvor den har god gjennomstrømning.

Min Tangsåpe er laget av: 

Olivenolje, kokosolje, mandelolje, sheasmør, kakaosmør, blæretang, eteriske olje av May Chang, rosmarin og eukalyptus samt fargepigment og rosmarinekstrakt.

Nordlyset er midnattsolens bakside. Aurora borealis danser over natthimmelen vinteren igjennom over nordlyskommunen Andøy. Nordlyssåpa er Alvelands første såpe som er marmorert med tre farger. Mønstret i hvert såpestykke er helt unikt. Som nordlyset kan det være svakt, nesten usynlig eller fargesterkt og strålende. Japansk overtro vil ha det til at det å elske under nordlyset bringer lykke, pene barn og i følge enkelte kilder også guttebarn. Vår nordlyssåpe lover deg ikke mer en en deilig og mild såpevask.